Kristin Krogstad Torgersen




Psyken som har delagt alt for mye.

  • 21.11.2015, 03:02

Jeg vet egentlig ikke hvordan eller hvorfor jeg skriver, skal skrive, dette innlegget. Det er s mange tanker og flelser jeg trenger f ut, men jeg fler ikke jeg har noen sted f det ut p enn akkurat her p bloggen. Jeg vil s gjerne fortelle til folk som bryr seg, men det er s vanskelig.. jeg klarer liksom ikke sette ord p alt. Det er mye lettere skrive.

Jeg er en person som kan se veldig bli og fornyd ut, utad. Jeg kan le og tulle, jeg kan synge og vre glad, og jeg kan smile som om ingenting er galt. Mens inni meg, s kjenner jeg p en stor klump. En klump som er fylt med ensomhet, tristhet og diverse.

Jeg aner ikke hvorfor jeg har det snn. Jeg har alltid vrt veldig sjenert. Da jeg var mindre lot jeg heller vr ringe p dren til naboen, s jeg stod heller ute og grt. Jeg ville ikke g spr om noen ville leke med meg. Jeg har skjnt i ettertid at jeg kanskje ikke turte. Men jeg hadde da ingen grunn til ikke trre.

P skolen har jeg alltid vrt en veldig morsom person. Alts, jeg tullet mye med venner og fikk folk til le. Bare hvis det er venner jeg var trygge p vell og merke. Men s fort det kom en bekjent bort eller ukjent, s ble jeg helt stille og kjempe sjenert. Det er ikke s ille n lenger, men litt. Jeg sa heller aldri noe i timene, og det lese hyt i klassen var det verste jeg visste. En muntlig presentasjon fora klassen var helt forferdelig. Jeg har alltid hatt drlig selvtillit, s det kan jo faktisk komme av det. Jeg hatet og fortsatt hater at folk legger merke til meg. Jeg lar vr si noe, fordi jeg syns det er skummelt at folk skal hre hva jeg har si. Ja, jeg vet... det hres helt teit ut.. men dette er veldig vanskelig forklare.

Jeg gikk til en psykolog i noen uker for to r tilbake, ca. Etter hva jeg fortalte henne da, s kunne hunn fortelle meg at jeg hadde en type sosial angst. Det ga meg en forklaring p hvorfor jeg oppfrte meg snn som jeg gjorde som barn og n som tenring/ungvoksen, nr det gjelder det sosiale.

Jeg har gtt p mange forskjellige sporter. Jeg har gtt p fotball, ridning, turn, basketball og hndball. Hndball spilte jeg ganske lenge, men jeg likte meg svrt lite. Jeg elsket spille hndball, og jeg gikk i bde sol, regn og snstorm for komme meg p trening. Men jeg flte meg ikke velkommen, og jeg flte aldri at jeg fikk min plass p laget. Jeg ble ikke ordentlig kjent med de andre jentene, som da nok skyltes sosial angst. S jeg hadde angsten tett mot meg, hver eneste gang jeg skulle mte opp p trening. Det var forferdelig komme p treningskamp og vanlig kamper. Samtidig som jeg syns det var veldig gy, men angsten dela veldig for meg. Jeg gikk liksom rundt og var redd hele tiden. Hva jeg var redd for vet jeg ikke, men det var s mange ukjente og bekjente.. og det taklet jeg tydeligvis ikke. Det er s vondt tenke tilbake til. Jeg visste ikke den gangen at jeg slet med angst, ikke gjorde foreldrene mine heller for jeg sa jo ikke hvordan jeg hadde det. Den gangen var jo dette helt normalt. Ikke visste jeg at de flelsene jeg fikk inni meg i snne situasjoner, ikke var normalt.

Ettersom jeg ble eldre s begynte bde jeg og min far se at ting ikke var helt som de skulle. Jeg var mye trist og satt for meg selv p rommet. Jeg grt ofte, og snn er det faktisk enda. Det er derfor jeg valgte dra hjem en periode. Jeg har n vrt hjemme i en mned. Det har ikke hjulpet p psyken snn egentlig, men jeg har slippet vre s sinnsykt ensom. Ensomhet har jeg flt p s lenge jeg kan huske. Det var ikke s ille p vgs, og jeg bodde hjemme. Men etter jeg flyttet opp til Kristiansand hvor jeg ikke kjente noen, og i tillegg blitt sret en delganger av kjrligheten, s tok ensomheten overhnd. Ensomhet, sosialangst og depresjoner er ingen god kombinasjon. Jeg har noen arr p armen som er et godt bevis p det, dessverre.



Jeg aner ikke hvorfor ting er som de er. Heldigvis s er sosial angsten blitt mye bedre, men ensomheten og depresjonen er der fremdeles. Jeg kan begynne grte av ingenting. Humret mitt gr opp og ned som en jojo. Og jeg kunne ha sovet i evigheter om jeg hadde hatt sjans. Jeg elsker sove. Det er liksom hydepunktet for dagen, sove.

Det er slitsomt vre psyk. Og jeg fler ikke at vi som er psyke fr nok forstelse. Jeg har opplevd f kjeft p mten jeg snakker og oppfrer meg p, selv om jeg ikke kan noe for det. Jeg kan bli fort irritert og lei, noe som har gtt hardt utover min far. Og jeg beklager s veldig, men ofte s klarer jeg ikke styre meg. Jeg fler meg som en tikkende bombe rett og slett. Psyken min har egentlig delagt veldig mye for meg i min barndom, og ogs n. Jeg skjnner ikke hvorfor det er snn, og jeg tror heller jeg aldri kommer til skjnner hvorfor.

Det er s mye mer jeg kunne skrevet n, men jeg kjenner at yelokkene er tunge. Jeg vil sove. Jeg kommer nok med et innlegg til om dette, kanskje allerede i morgen. Det hjelper meg f satt ord p ting.


  • Publisert i Blogg



  • Nicole Touch

    21.11.2015 kl.03:26

    fantastisk flott blogg, skikkelig inspirende man fr av lese denne flinke bloggeren. nsker deg en knallbra dag videre, btw s er du velding pen, WOOOW <3 keep up the good work.

    tankenemine67

    21.11.2015 kl.04:18

    Hmm, skal man finne ut av disse tingene m man analysere. Du sier du er deprimert. Hva savner du?

    Du sier at du elsker sove. Det virker som om du har kommet skjevt ut i livet. At du tror livet er en prestasjon. Et skuespill hvor din rolle er tilfredsstille andre.

    Hva om det ikke er slik? Hva om det er vi som skal tilfredsstille deg?

    Prv lek litt med tanker. Tror du er litt for strengt oppdratt. Litt for flink pike. Den som bbare er flink pike blir ikke glad. Prv vre litt slem jente ogs. Tenk litt p deg selv. Finn flelsene dine. Egoismen din. Gleden ved gjre/tenke noe forbudt. Noe som gir deg tilbake lysten p livet. Spis noe som virkelig smaker. Gjr noe som er virkelig gy eller deilig.

    Da fr du tilbake lysten p livet og livet blir igjen et spennende prosjekt og ikke et ork.

    Bjrn Hansen

    21.11.2015 kl.07:40

    Psykologen Lise Valla skriver i forordet til ?Som komme hjem?:

    ?Om du har behov for sette ord p opplevelsene dine med noen, s kan du jo snakke med deg selv. Det har jeg gjort i mange r, og det har hjulpet meg til bde forst min egen historie og gjre meg ferdig med min fortid.?

    Den boken vil du ha nytte av og du finner den her: http://www.nb.no/nbsok/nb/bc66b1d516c84d25cabc66b0b5b9a988#0

    krsand jenta

    21.11.2015 kl.11:15

    Du er ikke alene... kjenner meg veldig igjen.

    nsker deg ei kjempe god helg <3

    Christina

    21.11.2015 kl.11:25

    Jeg kjenner meg s igjen, skulle tro du skrev rett ut fra mine egne tanker.. men du, du skal ikke vre flau over noe, for det er mange som har det snn som deg! Jeg er en av de, jeg kjente meg igjen i absolutt alt du skrev. Selv sliter jeg med depresjon og en form for angst. Ta vare p deg selv, du er ei nydelig jente! <3 Sender en varm klem :)

    Kristin Krogstad Torgersen

    21.11.2015 kl.14:45

    Nicole Touch: s hyggelig :) tusen takk!

    Irene

    21.11.2015 kl.15:22

    Det var litt av ei lesing.... Er ikkje lett det der alts :/

    Kjenner flere som sliter litt i hverdagen. Har hatt litt trbbel med vre sky, usikker og redd for andres meninger om meg i mange r. Hadde f eller ingen venner periodevis, sosial angst som selvflgelig bare ble verre av sitte inne/hjemme for meg selv hele tiden... =(

    Frst n har eg klart komme litt over det og tenker litt mer til helsikke med alle andre.

    Eg skal opp og frem her i livet.

    INGEN OG INGENTING skal f holde meg tilbake mer!

    Hper du fr ei fin helg =) Fler med deg og sender deg ein god klem =)

    Skriv en ny kommentar






    Mitt navn er Kristin Krogstad Torgersen. Jeg er 21 r gammel og jeg kommer til blogge om min hverdag som bestr av skole, trening og musikk. Jeg er ogs glad i lage mat, ettrsom jeg er utdannt kokk, s jeg kommer ogs til blogge om mat <3


    Norske blogger

    Arkiv


    Bloggdesign av



    hits