Kristin Krogstad Torgersen




Psyken som har ødelagt alt for mye.

  • 21.11.2015, 03:02

Jeg vet egentlig ikke hvordan eller hvorfor jeg skriver, skal skrive, dette innlegget. Det er så mange tanker og følelser jeg trenger å få ut, men jeg føler ikke jeg har noen sted å få det ut på enn akkurat her på bloggen. Jeg vil så gjerne fortelle til folk som bryr seg, men det er så vanskelig.. jeg klarer liksom ikke å sette ord på alt. Det er mye lettere å skrive. 

Jeg er en person som kan se veldig bli og fornøyd ut, utad. Jeg kan le og tulle, jeg kan synge og være glad, og jeg kan smile som om ingenting er galt. Mens inni meg, så kjenner jeg på en stor klump. En klump som er fylt med ensomhet, tristhet og diverse. 

Jeg aner ikke hvorfor jeg har det sånn. Jeg har alltid vært veldig sjenert. Da jeg var mindre lot jeg heller vær å ringe på døren til naboen, så jeg stod heller ute og gråt. Jeg ville ikke gå å spør om noen ville leke med meg. Jeg har skjønt i ettertid at jeg kanskje ikke turte. Men jeg hadde da ingen grunn til å ikke tørre. 

På skolen har jeg alltid vært en veldig morsom person. Altså, jeg tullet mye med venner og fikk folk til å le. Bare hvis det er venner jeg var trygge på vell og merke. Men så fort det kom en bekjent bort eller ukjent, så ble jeg helt stille og kjempe sjenert. Det er ikke så ille nå lenger, men litt. Jeg sa heller aldri noe i timene, og det å lese høyt i klassen var det verste jeg visste. En muntlig presentasjon fora klassen var helt forferdelig. Jeg har alltid hatt dårlig selvtillit, så det kan jo faktisk komme av det. Jeg hatet og fortsatt hater at folk legger merke til meg. Jeg lar vær å si noe, fordi jeg syns det er skummelt at folk skal høre hva jeg har å si. Ja, jeg vet... det høres helt teit ut.. men dette er veldig vanskelig å forklare. 

Jeg gikk til en psykolog i noen uker for to år tilbake, ca. Etter hva jeg fortalte henne da, så kunne hunn fortelle meg at jeg hadde en type sosial angst. Det ga meg en forklaring på hvorfor jeg oppførte meg sånn som jeg gjorde som barn og nå som tenåring/ungvoksen, når det gjelder det sosiale. 

Jeg har gått på mange forskjellige sporter. Jeg har gått på fotball, ridning, turn, basketball og håndball. Håndball spilte jeg ganske lenge, men jeg likte meg svært lite. Jeg elsket å spille håndball, og jeg gikk i både sol, regn og snøstorm for å komme meg på trening. Men jeg følte meg ikke velkommen, og jeg følte aldri at jeg fikk min plass på laget. Jeg ble ikke ordentlig kjent med de andre jentene, som da nok skyltes sosial angst. Så jeg hadde angsten tett mot meg, hver eneste gang jeg skulle møte opp på trening. Det var forferdelig å komme på treningskamp og vanlig kamper.  Samtidig som jeg syns det var veldig gøy, men angsten ødela veldig for meg. Jeg gikk liksom rundt og var redd hele tiden. Hva jeg var redd for vet jeg ikke, men det var så mange ukjente og bekjente.. og det taklet jeg tydeligvis ikke. Det er så vondt å tenke tilbake til. Jeg visste ikke den gangen at jeg slet med angst, ikke gjorde foreldrene mine heller for jeg sa jo ikke hvordan jeg hadde det. Den gangen var jo dette helt normalt. Ikke visste jeg at de følelsene jeg fikk inni meg i sånne situasjoner, ikke var normalt. 

Ettersom jeg ble eldre så begynte både jeg og min far å se at ting ikke var helt som de skulle. Jeg var mye trist og satt for meg selv på rommet. Jeg gråt ofte, og sånn er det faktisk enda. Det er derfor jeg valgte å dra hjem en periode. Jeg har nå vært hjemme i en måned. Det har ikke hjulpet på psyken sånn egentlig, men jeg har slippet å være så sinnsykt ensom. Ensomhet har jeg følt på så lenge jeg kan huske. Det var ikke så ille på vgs, og jeg bodde hjemme. Men etter jeg flyttet opp til Kristiansand hvor jeg ikke kjente noen, og i tillegg blitt såret en del ganger av kjærligheten, så tok ensomheten overhånd. Ensomhet, sosialangst og depresjoner er ingen god kombinasjon. Jeg har noen arr på armen som er et godt bevis på det, dessverre. 



Jeg aner ikke hvorfor ting er som de er. Heldigvis så er sosial angsten blitt mye bedre, men ensomheten og depresjonen er der fremdeles. Jeg kan begynne å gråte av ingenting. Humøret mitt går opp og ned som en jojo. Og jeg kunne ha sovet i evigheter om jeg hadde hatt sjans. Jeg elsker å sove. Det er liksom høydepunktet for dagen, sove. 

Det er slitsomt å være psyk. Og jeg føler ikke at vi som er psyke får nok forståelse. Jeg har opplevd å få kjeft på måten jeg snakker og oppfører meg på, selv om jeg ikke kan noe for det. Jeg kan bli fort irritert og lei, noe som har gått hardt utover min far. Og jeg beklager så veldig, men ofte så klarer jeg ikke å styre meg. Jeg føler meg som en tikkende bombe rett og slett. Psyken min har egentlig ødelagt veldig mye for meg i min barndom, og også nå. Jeg skjønner ikke hvorfor det er sånn, og jeg tror heller jeg aldri kommer til å skjønner hvorfor. 

Det er så mye mer jeg kunne skrevet nå, men jeg kjenner at øyelokkene er tunge. Jeg vil sove. Jeg kommer nok med et innlegg til om dette, kanskje allerede i morgen. Det hjelper meg å få satt ord på ting.


  • Publisert i Blogg



  • Nicole Touch

    21.11.2015 kl.03:26

    fantastisk flott blogg, skikkelig inspirende man får av å lese denne flinke bloggeren. Ønsker deg en knallbra dag videre, btw så er du velding pen, WOOOW <3 keep up the good work.

    tankenemine67

    21.11.2015 kl.04:18

    Hmm, skal man finne ut av disse tingene må man analysere. Du sier du er deprimert. Hva savner du?

    Du sier at du elsker å sove. Det virker som om du har kommet skjevt ut i livet. At du tror livet er en prestasjon. Et skuespill hvor din rolle er å tilfredsstille andre.

    Hva om det ikke er slik? Hva om det er vi som skal tilfredsstille deg?

    Prøv å lek litt med tanker. Tror du er litt for strengt oppdratt. Litt for flink pike. Den som bbare er flink pike blir ikke glad. Prøv å være litt slem jente også. Tenk litt på deg selv. Finn følelsene dine. Egoismen din. Gleden ved å gjøre/tenke noe forbudt. Noe som gir deg tilbake lysten på livet. Spis noe som virkelig smaker. Gjør noe som er virkelig gøy eller deilig.

    Da får du tilbake lysten på livet og livet blir igjen et spennende prosjekt og ikke et ork.

    Bjørn Hansen

    21.11.2015 kl.07:40

    Psykologen Lise Valla skriver i forordet til ?Som å komme hjem?:

    ?Om du har behov for å sette ord på opplevelsene dine med noen, så kan du jo snakke med deg selv. Det har jeg gjort i mange år, og det har hjulpet meg til både å forstå min egen historie og å gjøre meg ferdig med min fortid.?

    Den boken vil du ha nytte av og du finner den her: http://www.nb.no/nbsok/nb/bc66b1d516c84d25cabc66b0b5b9a988#0

    krsand jenta

    21.11.2015 kl.11:15

    Du er ikke alene... kjenner meg veldig igjen.

    ønsker deg ei kjempe god helg <3

    Christina

    21.11.2015 kl.11:25

    Jeg kjenner meg så igjen, skulle tro du skrev rett ut fra mine egne tanker.. men du, du skal ikke være flau over noe, for det er mange som har det sånn som deg! Jeg er en av de, jeg kjente meg igjen i absolutt alt du skrev. Selv sliter jeg med depresjon og en form for angst. Ta vare på deg selv, du er ei nydelig jente! <3 Sender en varm klem :)

    Kristin Krogstad Torgersen

    21.11.2015 kl.14:45

    Nicole Touch: så hyggelig :) tusen takk!

    Irene

    21.11.2015 kl.15:22

    Det var litt av ei lesing.... Er ikkje lett det der altså :/

    Kjenner flere som sliter litt i hverdagen. Har hatt litt trøbbel med å være sky, usikker og redd for andres meninger om meg i mange år. Hadde få eller ingen venner periodevis, sosial angst som selvfølgelig bare ble verre av å sitte inne/hjemme for meg selv hele tiden... =(

    Først nå har eg klart å komme litt over det og tenker litt mer til helsikke med alle andre.

    Eg skal opp og frem her i livet.

    INGEN OG INGENTING skal få holde meg tilbake mer!

    Håper du får ei fin helg =) Føler med deg og sender deg ein god klem =)

    Skriv en ny kommentar






    Mitt navn er Kristin Krogstad Torgersen. Jeg er 21 år gammel og jeg kommer til å blogge om min hverdag som består av skole, trening og musikk. Jeg er også glad i å lage mat, ettrsom jeg er utdannt kokk, så jeg kommer også til å blogge om mat <3


    Norske blogger

    Arkiv


    Bloggdesign av



    hits